Det er høst og vi starter nå med ett nytt barnehageår.. det vil si mulighet til å bli kjent med nye barn.. og det er absolutt nye utfordringer og muligheter. . Lillefrøkna mi har begynt i barnehagen igjen.. selv om det har vært noen tøffe dager tror jeg det går seg til snart.. gleder meg til i morgen hvor jeg skal ut å feire svigerinne med båttur og byliv.. prøver å jobbe med meg selv for å skape noe ut av meg...
Da var det høst, og tiden går alt for fort.. måtte være hjemme fra jobb i dag. Syk frøken med feber og litt oppkast.. gøy med klesvask og å rydde opp. . Får gjøre det beste ut av det..
Skal jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke vil dra ut på landet på en dag hvor det er meldt knall vær med 20 grader og sol.. jeg må faktisk innrømme at jeg får angst av å sitte på et litt forlatt sted når man kan være i byen, møte mennesker. Se andre folk og føle at man er endel av noe større.. er jeg blitt så urban av meg.? At jeg føler meg usosial av å dra litt ut av byen. Er det dumt av meg og ikke ville dra og besøke noen som bor utenfor byen.. men hallo det skjer jo ingen ting der.. det er jo dødt... hvorfor noen vil ønske å bo på et avsides liggende sted å håpe at folk vil komne på besøk. .. det er ikke jeg som har flyttet ut av byen. . Nei. Kom til byen. Det er her du møter folk og kan være sosial. .
Kvelden i dag ble trist. Vi fikk beskjed om at det ikke kommer noen kusine til jenta vår i april. Det er så ufattelig. En sorg og et tap som ingen fortjener. Skulle ønske jeg hadde ord som kunne trøste. Det vanligste er å vise medfølelse i forhold til noe du ikke kan fatte. Jeg håper de ikke gir opp håpet. Og ønsker ingen og oppleve det de har opplevd. Å miste et barn før det ble født.
