Livet er ikke bare svart og hvitt!

Har hatt mange fine opplevelser i livet, men noen ganger føler jeg at det bare stopper opp. Når man er 250 km hjemmefra, og ikke helt bor i sentrum av en by, men litt utenfor der man har nok av tid til å tenke. Man kunne kanskje trengt at noe mer skjedde, at man hadde vennene der som man kunne snakket med, funnet på noe sammen med, i det hele tatt bare kunne gått seg en tur og sett på alle rare menneskene som er der. Vel, når jeg har vært ute på tur så har det ikke akkurat vært slik at jeg har truffet på alt for mange, kanskje en eller to. Skulle ønske jeg kunne gått ut, sett mange og kanskje møtt ett smil jeg kunne gjengjeldt. Selv om jeg har kjæresten min her nå klarer jeg ikke helt å se på det positive, det kan bli litt ensomt selv om man har fint vær, og er like ved sjøen. jeg føler at jeg mangler noe. Jeg har altfor god tid til å tenke, og dette gjør at de fleste tankene som var rosenrøde fort kan gå over til å bli gråe og triste. Ser ikke helt hva jeg kan gjøre for å gjøre disse gode heller. Noen sier jeg bør se frem til gode ting som skal skje, og ikke bare fokusere på det negative.. Jeg får skrive en liste her med det positive så kan jeg se på det når ikke alt er supert..

• Jeg skal en uke til Kroatia med gutten min.
• Jeg begynner med utefag til høsten.
• Jeg får se igjen jentene i klassen.
• Snart begynner nevøen min å gå, og jeg kan ta han med ut på tur.
• Jeg har bare et år igjen på skolen.
• Jeg får venninnen min tilbake i oslo.
• Jeg har den beste kjæresten som finnes, som alltid er der for meg når jeg trenger han.
• Sommeren er fortsatt 6 uker til..
• kanskje det kommer flere punkter også.. jeg får se.. Men får prøve å tenke positivt..:)