Når man selv venter på det nye livet som snart skal komme, kan man alltids møte andre skjebner som tar slutt. Det er tungt og det er trist, hvorfor skal ikke de som fortjener det få leve lenger? Hvorfor må noen miste sine nærmeste? Det er ikke nok med at dagene skal bli mørkere, i tillegg må noen møte slutten på livet.
Hvil i fred Marie og Gabriella. Dere fikk ikke levd livet fullt ut, da kreften skulle ta dere begge fra deres nærmeste. Mens noen må leve med å ha mistet noe kjært sitter jeg igjen med den vonde følelsen når jeg selv venter på at livet til den lille jenta vår skal begynne. Noen ganger må man bare leve videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar