Sol i høstmørket.

Nå har høsten kommet for alvor, med mørket og litt regn, kaldere dager og tilbake til livet etter en lang sommerferie. I år møter jeg den mørke tiden med noe lyst inni meg. Noe jeg kan glede meg til, den største gaven av alle. Jeg bærer på en flott jente med navn Emilie. Hun kommer ikke før i januar, men opplevelsen av å bære, å kjenne og å vite at vi skal få en liten jente er helt fantastisk. Hun sparker og beveger seg mye, så det blir vel en aktiv frøken som skal komme til verden. Det går veldig fint på jobben, og når man har ekstra støtte der man trenger det går de fleste dagene som en lek. Slik det ofte gjør når man har med barn å gjøre. Så jobber frem til nyttår tror jeg, så blir det permisjon og et annerledes liv. Gleder meg :)