Livet går videre

Å komme seg tilbake er en tung og lang vei

I dag har jeg levert ungene i barnehagen, og jeg må være stolt av de små tingene jeg får til. Jeg startet på jobben denne uken, en dag. Det gikk greit, selv om jeg skulle ønske jeg klarte mer.

Dagene går med på å rydde hjemme, sove mye da jeg håper søvnen vil få tiden til å gå fortere. Og så klart kommer barna hjem og da går det gjerne i ett frem mot legging. Har så klart vært så heldig og fått to runder med vannkopper, men da er vi heldigvis ferdig med det.  Nå ser jeg bare frem til å kunne bli frisk. Har ukentlige samtaler med psykolog og psykiatrisk leger, for oppfølging, og det er jo bra. Men det å grave inn i hukommelsen for å finne ut hva som gleder meg, hva jeg synes er bra i livet er ikke alltid like lett. Da jeg på grunn av medisiner desverre føler meg likegyldig.

Men lykken er noe, jeg har to friske fornøyde barn. Jeg har en jobb som venter på meg med gode kollegaer som jeg savner å være sammen med. Og jeg har gode venninner som er der når det trengs..

Så ingen grunn til å lukke seg inne i ensomheten. Det er en blå himmel og drømmer som skal møtes i fremtiden.

Til jeg skriver igjen. Håper ting blir lettere.

Xo xo